Nye sikringsbokser

Fordelingene for alt forbruk besto av sukkerbiter og en del løse sikringer. Ingen optimal løsning, og veldig uoversiktlig. Jeg har derfor valgt å bytte alt sammen, og gikk for sikringsholdere fra Blue Sea. 2 stk. tar seg av alt av forbruk, og kommer i tillegg til de originale kursene som står i instrumentpanelet på Nimbus'en. Det er mulig jeg kommer til å bytte noe av dette også, men det skal jeg tenke nærmere på. Intill videre er to sikringsholdere og en fordelingsskinne montert inn i båten. Neste prosjekt er å rydde opp i, og flytte over alt det gamle. Alle kabler gås over og merkes. Dårlige koplinger, kabelsko og kabler byttes. Ingen liten jobb…

Med nye sikringsholdere fra Blue Sea, og koplingskinner på et nytt panel, ligger alt til rette for et oversiktlig nytt anlegg. 

Siden jeg vil ha Radar på min nye kartplotter, måtte jeg også skifte mast. Den gamle var for spinkel til å bære en radar. Her har jeg valgt en kombinert løsning fra Scanstrut. Det blir også nye lanterner (LED) og når jeg først er i gang setter jeg også på et xenon søkelys. På den nye masten får jeg også plass til antenne for ICE, og ny VHF antenne. Da her jeg noe å pusle med i garasjen når jeg ikke sjekker kabler i båten. Det begynner å bli en del å gjøre på båten som i utgangspunktet var helt OK....

Ny mast fra Scanstrut sammen med lanterner og søkelys. 

Strøm, strøm og atter strøm…

Det største prosjektet på båten er åpenbart det elektriske. Jeg så allerede ved første befaring at det elektriske trengte en oppgradering, men oppgaven har bare vokst etter hvert som jeg graver meg inn i anlegget. Den opprinnelige planen var å bytte ut alle lamper med LED, installere TV og bytte kartplotter til en ny med radar, samt å bytte ut forbruksbatteriene med nye. Jeg oppdaget snart at det var mye rart med koplingene, og at det blant annet var en eller annen lekkasje mellom forbruk og start batteri. Etter å ha feilsøkt anlegget dukket det også opp en del andre ting. Flere kabler hadde feil dimensjon, og sikringer og fordelinger til ettermontert utstyr var ikke spesielt bra gjort. Det eneste logiske var å gjøre alt på nytt. Jeg beholder alle originale kabler, men alt som er ettermontert skal byttes ut, helt fra Dynamo og frem til sluttprodukt.

Slik så det ut i batterirommet før jeg startet oppgraderingen. Det er god plass, men mye rart! Når jeg blir ferdig blir det betydelig trangere, men forhåpentligvis mye bedre.

Første del av prosjektet er ferdig. Ny ladeseparator fra dynamoen, tre nye batteribanker, ny batterilader for landstrøm og helt nytt opplegg frem til og med sikringsbokser på forbrukssiden.

Ny ladeseparator fra Quik er på plass

Og ny landstrømslader, også fra Quik

 Nå begynner jobben med å finne ut av alle de gamle kablene, og rute de opp på nytt. Jeg oppdaterer her ettersom prosjektet (forhåpentligvis) går fremover.

Ny dieselvarmer

Første byggeprosjektet var å skifte ut den gamle og defekte dieselvarmeren. Jeg kunne sikkert ha forsøkt en overhaling, men mye har skjedd siden den originale ble satt inn for 26 år siden. Nye varmere gir mer varme, og ikke minst bruker de mye mindre strøm. Den originale Volvo flygmotor O-41D ble montert ut i begynnelsen av september. Selve varmeren står i et metall skap, og dette ble gjenbrukt for å montere inn den nye. Det kommer jeg tilbake til. Jeg håpet å bruke så mye som mulig av de originale slanger og rør, og tok derfor kontakt med Seatronic Moss for råd om overganger. Innsuget og utblåsningen var opprinnelig 65 mm, Eksosen 40mm, og forbrenningsluften var 30 mm. På utblåsningen var det en lyddemper som også var 65 mm (innvendig dimensjon).
Etter litt Research falt valget av ny varmer på en Eberspächer D4. Her er dimensjonene 90mm utblåsning, 75 på innsuget, og 28 på eksos og forbrenningsluft.

Godt brukt Volvo Flygmotor O-41 med ukjent feil...

Innsuget og forbrenningsluften var greit skuring. Her brukte jeg det originale opplegget. På innsuget splittet jeg den originale slangen og tapet godt med varmebestandig tape før jeg satte på slangeklemmer. På forbrenningsluften brukte jeg kun slangeklemme da røret var fleksibelt nok til å stramme inn de 2mm som var forskjell.

På utblåsningen byttet jeg hele opplegget fra varmeren og til første t-splitt. Her ble det ca en og en halv meter med 90mm slange, pluss ny 90mm lyddemper. Derfra gikk jeg rett inn i en ny 90mm Y splitt, og derfra igjen 90 til 75mm overgang. Så splittet jeg de to originale slangene og en ny runde med tape og slangeklemmer.

På eksosen fikk jeg en spesial overgang fra 28mm til 42mm. Det ble en del fikling for å få dette på plass da den gamle eksosen lå kronglete til, men det gikk til slutt. Når jeg først var i gang nede i et relativt trangt rom, isolerte jeg alt jeg kom til av slanger, pluss at jeg byttet eksosisoleringen da denne var slitt.

Ny Eberspächer D4

Alt fikk jeg fra Seatronic. Må for øvrig benytte anledningen til å skryte av de. Glimrende service og rask levering. Det blir ikke siste gang jeg nevner de i denne bloggen. I tillegg ligger de på veien fra der jeg bor og til båten, og da er det jo praktisk å svinge innom der.
Her er «handle lista»;

- 1 stk Eberspächer D4
- 1 stk lyddemper for varmluftslange 90mm

- 2 meter 90mm varmluftslange

-1 stk Y forgreningsrør 90mm

- 2 stk Overgang for Y rør 90mm til 75mm slange

- 2 stk 77-95mm slangeklemmer

- 2 stk 68-85mm slangeklemmer

- 1 stk (3m) 65-80mm isolasjonsstrømpe

- 1 stk (3m) 90-100mm isolasjonsstrømpe
-1 stk. overgang ARD eksos 28-42MM
- 1,5 meter eksosisolering
-2 stk eksosisolerings matter fra biltema. Disse har jeg festet inntil dørken og på andre utsatte steder der det kan bli varmt rundt eksosen. Det var misfarging etter den gamle eksosen som jeg ikke likte, og brannfare er noe jeg er svært obs på.

Med Eberspächer'en fulgte alt som var nødvendig for montering, også ny dieselpumpe og slanger. Heldigvis var de gamle slangene ok, og ikke minst åpne, så de ble også gjenbrukt.
For å få montert selve varmeren skar jeg ut bakplaten på det gamle metall skapet. Dette ble pusset ned for gammelt rust, og spraylakkert. Deretter ble den nye varmeren boltet fast i denne platen. På den måten kunne jeg gjenbruke de originale skruefestene, og slippe å borre nye hull i dørken.
Termostaten ble montert inne i forpiggen, på samme sted som den gamle sto. Her måtte jeg legge ny kabel, men også denne fulgte med varmeren.

Varmeren har blitt flittig brukt siden den ble installert, og fungerer utmerket. Den har helt klart utvidet sesongene med i hvert fall en måned på høsten, og jeg regner med det samme på våren. Foreløpig har vi ikke brukt den om natten da vi er usikre på om det er trygt i forhold til luft og brannfare. Tipper vi installerer ny brannvarsler og co2 måler i løpet av vinteren, så kan det hende vi kan kjøre varmeren også på natten. Håper på kommentarer vedrørende dette!
Beklager at det ikke er mange bilder til dette innlegget, men det blir bedre i neste innlegg.


P.S;
Hvis noen vil ha den gamle varmeren som «donor», så er det bare å legge igjen en kommentar. Det medfølger i så fall original bruksanvisning.


 

 

Litt om båten

Som dere sikkert skjønner på de to forige innleggene, er disse ikke akkurat skrevet i «sanntid». Båten ligger nå trygt på land, og vi legger ut små innlegg fortløpende for å komme ajour. Hvorfor denne bloggen? Jo; etter å ha søkt en del rundt på nettet fant jeg veldig lite info om båten. Det lille som ligger der tyder på at det er en bra båt, og det samme sier alle jeg snakker med, men det er altså lite fakta informasjon for meg som ny eier av en Nimbus 3003. Derfor bestemte vi oss for å dele våre erfaringer.

Jeg kommer til å legge ut korte beskrivelser av noen av turene våre frem til vi tok den opp for et par uker siden. Et par småprosjekter er allerede gjort, og disse skal jeg også legge ut etterhvert.
Men først vil jeg beskrive båten for de som ikke kjenner den.
Det hele dreier seg altså om en 1988 Nimbus 3003. Motoren er en Volvo penta TAMD41 med 192 hester som har gått drøyt 1900 timer. Båten er på 30 fot lang, og 3.20 meter bred. Den veier 3600 kg. Jeg ser at mange opererer med en toppfart på 23 knop. Det tror jeg nok er litt optimistisk. Vår båt har vi hatt oppe i 20, men var den riktignok ganske grodd allerede da vi hentet den. Vi får se hva fasiten er når den sjøsettes til våren. Marsjfarten ligger nå på 14-15 knop på 3200 omdreininger som vi har skjønt er ganske normalt «marsj turtall». Igjen, det blir spennende å se hva farten ligger på til våren med nytt bunnstoff. Legg gjerne igjen en kommentar hvis noen har erfaringer.

Som jeg så vidt var inne på, har båten en veldig fin romløsning. En romslig forpigg med sitteplass og bord som slås ned til en stor dobbeltseng. På vei ned til forpiggen passerer man et toalett med vask på styrbord side (høyre). Herfra er det også inspeksjonsluke inn til blant annet septiktank og strømfordeling. Vårt toalett er oppgradert til elektrisk kvern og pumpe, men selvtømmende septiktank. Enn så lenge er det lov i Norge, litt verre er det i Sverige. Vi for finne en løsning på det etter hvert. På babord side ligger en stikkabin med god plass til en voksen, evnt en voksen og et barn. Hos oss har vår eldste sønn funnet seg til rette her. Det er også et klesskap her nede, og plass til å stue ting både under og over senga. Det er dør inn til denne kabinen, og også en dør ned til forpiggen.
I salongen finnes selvsagt førerplassen. Her er også et pantry med kjøleskap, gass- stekeovn med to bluss, vask, et skap, og en skuffeseksjon. Vasken og stekeovnen er skjult under klaffebord når de ikke er i bruk. En veldig grei løsning, som gir god arbeidsrom når bordene slåes opp. Bakerst i kabinen er en buet sittegruppe med god plass.

Det ene setet i sittegruppen kan skyves til side, og fungerer som dør ned til akterkabinen. Her er det en romslig dobbeltseng med plass til to voksne. Det er også en liten buet sitte benk og en egen vask med varmt og kaldt vann. Det er litt liten takhøyde her nede, så av og påkledning blir en akrobatisk øvelse for voksne. Det er også et klesskap her nede, samt stueplass under benken, vasken og over senga. Under senga ligger dieseltanken på 270 liter, en vanntank på 160 liter.
Det er defroster med utblåsing til forpiggen og salongen i tillegg til på rutene. Det er også original montert dieselvarmer med utblåsning i alle kabiner, samt salongen, men denne virket altså ikke. Den er nå skiftet, noe jeg kommer tilbake til i et eget innlegg.
På badeplatformen er det dusj med varmt og kaldt vann, og båten har varmtvannsbereder for både motorvarme og 220v som rommer 40 liter. Det høres lite ut, men det er faktisk overaskende drøyt. Vi har ikke gått tom for varmtvann så langt.

God planløsning med 3 kabiner

Eller er båten utstyrt med det meste en kan ønske seg; ankervinsjer både foran og bak, begge kan styres fra førerplass. Baugpropell, kartplotter med ekkolodd (Denne skal skiftes i løpet av vinteren) og ny VHF. Et litt slitent stereoanlegg med høyttalere i salongen og forpiggen blir nok også byttet i løpet av vinteren.

Det som slår oss er at alt ser ut til å være av svært god kvalitet. Vedlikeholdet har vært upåklagelig, og foruten enkelte små krakeleringer i gelcoaten rundt noen utsatt hjørner på innredningen, ser alt av overflater nærmest nytt ut. Alt av treverk er også svært pent.
Vel, da har dere en liten ide om hva vi har kjøpt oss. Legg gjerne igjen kommentarer om dere har denne eller lignende båter.

Den første turen

1. august startet vår første tur med egen båt. Etter at alt det praktiske var ordnet overtok vi båten og la fra kai i Fevik ut på ettermiddagen. Første etappe gikk til Risør via Arendal for å tanke. Det var trebåt festival i Risør, så der var det stappfullt. Vi fant oss ei brygge på Risøya og la oss til der. Etter å ha tatt en liten prøvetur med lettbåten, gikk vi tidlig til ro og fordøyde de første inntrykkene av båten. Førsteinntrykket av en velholdt båt i meget god stand holdt seg. Båten har en veldig god romløsning og jeg tror ikke man finner en 30 fots båt med bedre plass. Litt lite takhøyde i akterkabin og toalett lever vi godt med. Salongen er stor og romslig, med god løsning for pantry og spiseplass. Senere på høsten skal vi faktisk sitte 6 stykker å spise der, men det for bli et senere innlegg. Motoren går perfekt. Oljetrykket ligger stabilt på 3,4 – 4 bar selv om det tar litt tid før trykket kommer når man kaldstarter. Motoren er beryktet for å ryke en del når den kaldstarter, men dette har ikke vi merket mye til. Mulig det blir verre når det blir kaldere i været.

Longside ved Risøya

Dag to våknet vi til nok en fantastisk sommer dag, men det hadde blåst opp litt. På værmeldingen så vi at det skulle bli verre ut over dagen, så her var det bare å komme seg av sted. Vi fikk sjøen litt bakfra da vi rundet ut ved Grønholmen, og vi fikk virkelig testet båtens sjøegenskaper. Det halvplanende skroget tok sjøen meget bra, men jeg må innrømme at med ukjent båt og motor ble det litt vel spennende. Det var intens konsentrasjon da vi krysset Langesund etter en pause på Jomfruland. Det var solid bølgehøyde, ja faktisk såpass at propellen på et tidspunkt var i friluft… Men det gikk bra, og vi lærte mye om båten og sjøegenskapene. Da vi litt senere i sesongen opplevde nesten like ille sjø, var vi mye roligere.

Etter en litt slitsom tur fra Risør, spanderte vi på oss et kinobesøk i Larvik. Fin gjestehavn som var nesten tom så sent på sommeren. Siden vi ønsket litt mer privatliv, seilte vi ut til Ølbergholmen etter kino besøket. Dette var et fantastisk sted! Helt beskyttet for vær og vind, og med en flott sandstrand. At vi var helt alene her var helt utrolig!

På dregg ved Ølberghomen i Larvik

Flott utsikt fra Ølbergholmen ved Larvik

Dagen etter tok vi siste etappe hjem. Etter å ha tanket opp i Ula Marina, tok vi turen innaskjærs rundt Tjøme, og krysset Oslo fjorden ved Bolærne. En flott første tur var over. Det begynte å forme seg en liten liste over ting som skulle utbedres/ oppgraderes i løpet av vinteren, men alt i alt var vi kjempe fornøyd med kjøpet. Båten fungerte helt flott, og vi bestemte oss der og da for å tilbringe alle frihelger i båten for å få mest mulig ut av resten av sesongen. Og det gjorde vi. Fram til vinteropplaget rakk vi flere turer til Bolærne, Fredrikstad, Oscarsborg og Strømstad. Vi har hatt med alt av besteforeldre, og båten har etablert seg godt i familien. Dette blir en lang vinter, heldigvis har jeg noen prosjekter å kose meg med; Dieselvarmeren skal byttes, ny kartplotter skal på plass og hele det elektriske anlegget skal oppgraderes. Prosjektene deler jeg her ut over høsten og vinteren.

Vi er blitt båteiere….

Selv om jeg er oppvokst på sjøen, valgte vi å bosette oss langt inne i landet da det var tid for å slo seg ned og etablere familie. Riktignok har jeg utsikt mot Glomma, men det blir liksom ikke helt det samme…
Savnet etter saltvann har vært der hele tiden, men med husbygging og familieetablering har det liksom ikke blitt tid til så mye annet. For er par år siden roet det seg imidlertid. De store byggeprosjektene var over, økonomien hadde stabilisert seg på et greit nivå, og abstinensene etter sjølivet begynte å blir vel fremtredende. Vi begynte så smått å snakke om båt.
Etter to fantastiske sommere begynte vi for alvor å kikke på bruktmarkedet. Jeg er oppvokst i ei gammel tre snekke, og denne gjør fremdeles nytten hver sommer når vi er på ferie hos mine foreldre på Sørlandet. Men siden vi bor et stykke unna sjøen skjønte vi raskt at vi møtte ha noe større. Ei «hytte på sjøen» var det eneste fornuftige valget, og vi så på båter rundt 30fot. Vi snakket med erfarne båteiere, og kikket på flere båter. Etter en del research begynte Nimbus 3003 å peke seg ut. Med tre adskilte kabiner ville alle i familien ha mulighet til litt privatliv på de lange turene, og det ville være god plass til å ta med gjester. Vi er fire i familien, med to gutter i barneskole alder blir det fort litt overnattingsbesøk.
I midten av August i år var vi så heldige at det lå hele tre stykker av denne båten for salg på finn.no. Alle tre var lokalisert langs ruta vår hjem fra Sørlandsferien. Vi dro innom og så på de, og en pekte seg raskt ut. I Fevik fant vi en perle av en båt fra 1988. Svært godt vedlikeholdt, godt dokumentert historikk, og en Volvo penta TAMD41 motor som ikke har gått avskrekkende mye.
Vi likte det vi så, og avtalte å komme tilbake for testtur og opptak av båten for å sjekke skrog m.m. Noen dager senere var vi igjen tilbake i Fevik. Jeg hadde igjen rådført meg med vante båtfolk, og fått en del tips om hva jeg skulle se etter. Oljetrykk, temperatur, omdreininger, alt var normalt. Ingen tegn til lekkasjer noe sted. Skroget var helt og fint, og ingen tegn til pest. Bunnstoffet var imidlertid veldig ujevnt. Båteier opplyste at han hadde gjort tabben en gang å bunne med et hardt bunnstoff over et selvpolerende. Det harde hadde krakelert og flasset av, og istedenfor å fjerne det krakelerte laget, hadde han bare bunnet over med nytt strøk neste sesong. I tillegg til dette så jeg at det elektriske anlegget trengte en oppgradering, og at dieselvarmeren ikke virket. Ingen ting av dette var spesielt avskrekkende.

Andre tur til Fevik, båten blir godkjent av kona og minstemann!

 
Etter en liten tur i tenkeboksen (og i banken) dro vi nok en tur ned til Fevik i slutten av August. Med full oppakking og hele familien på tur, startet vi båtlivet med en togtur. Først fra Oslo til Nelaug, så videre til Arendal. Der hentet den tidligere båteieren oss, og på brygga hadde jammen store deler av hans familie også møtt opp! Tydelig at dette var en båt som hadde hatt en stor plass i den familien.
Vi hadde fått oss båtplass i Østfold, og turen fra Fevik var planlagt med to overnattinger. Da hadde vi god tid til å bli kjent med båten, og så ble det vår første lille ferie sammen i båt. En myk start!
I neste innlegg forteller jeg mer om vår første tur (som ble spennende…) og vårt inntrykk av båten så langt.