Vi er blitt båteiere….

Selv om jeg er oppvokst på sjøen, valgte vi å bosette oss langt inne i landet da det var tid for å slo seg ned og etablere familie. Riktignok har jeg utsikt mot Glomma, men det blir liksom ikke helt det samme…
Savnet etter saltvann har vært der hele tiden, men med husbygging og familieetablering har det liksom ikke blitt tid til så mye annet. For er par år siden roet det seg imidlertid. De store byggeprosjektene var over, økonomien hadde stabilisert seg på et greit nivå, og abstinensene etter sjølivet begynte å blir vel fremtredende. Vi begynte så smått å snakke om båt.
Etter to fantastiske sommere begynte vi for alvor å kikke på bruktmarkedet. Jeg er oppvokst i ei gammel tre snekke, og denne gjør fremdeles nytten hver sommer når vi er på ferie hos mine foreldre på Sørlandet. Men siden vi bor et stykke unna sjøen skjønte vi raskt at vi møtte ha noe større. Ei «hytte på sjøen» var det eneste fornuftige valget, og vi så på båter rundt 30fot. Vi snakket med erfarne båteiere, og kikket på flere båter. Etter en del research begynte Nimbus 3003 å peke seg ut. Med tre adskilte kabiner ville alle i familien ha mulighet til litt privatliv på de lange turene, og det ville være god plass til å ta med gjester. Vi er fire i familien, med to gutter i barneskole alder blir det fort litt overnattingsbesøk.
I midten av August i år var vi så heldige at det lå hele tre stykker av denne båten for salg på finn.no. Alle tre var lokalisert langs ruta vår hjem fra Sørlandsferien. Vi dro innom og så på de, og en pekte seg raskt ut. I Fevik fant vi en perle av en båt fra 1988. Svært godt vedlikeholdt, godt dokumentert historikk, og en Volvo penta TAMD41 motor som ikke har gått avskrekkende mye.
Vi likte det vi så, og avtalte å komme tilbake for testtur og opptak av båten for å sjekke skrog m.m. Noen dager senere var vi igjen tilbake i Fevik. Jeg hadde igjen rådført meg med vante båtfolk, og fått en del tips om hva jeg skulle se etter. Oljetrykk, temperatur, omdreininger, alt var normalt. Ingen tegn til lekkasjer noe sted. Skroget var helt og fint, og ingen tegn til pest. Bunnstoffet var imidlertid veldig ujevnt. Båteier opplyste at han hadde gjort tabben en gang å bunne med et hardt bunnstoff over et selvpolerende. Det harde hadde krakelert og flasset av, og istedenfor å fjerne det krakelerte laget, hadde han bare bunnet over med nytt strøk neste sesong. I tillegg til dette så jeg at det elektriske anlegget trengte en oppgradering, og at dieselvarmeren ikke virket. Ingen ting av dette var spesielt avskrekkende.

Andre tur til Fevik, båten blir godkjent av kona og minstemann!

 
Etter en liten tur i tenkeboksen (og i banken) dro vi nok en tur ned til Fevik i slutten av August. Med full oppakking og hele familien på tur, startet vi båtlivet med en togtur. Først fra Oslo til Nelaug, så videre til Arendal. Der hentet den tidligere båteieren oss, og på brygga hadde jammen store deler av hans familie også møtt opp! Tydelig at dette var en båt som hadde hatt en stor plass i den familien.
Vi hadde fått oss båtplass i Østfold, og turen fra Fevik var planlagt med to overnattinger. Da hadde vi god tid til å bli kjent med båten, og så ble det vår første lille ferie sammen i båt. En myk start!
I neste innlegg forteller jeg mer om vår første tur (som ble spennende…) og vårt inntrykk av båten så langt.